Merkeklær for å skjule dårlig selvtillit?

 

 På mange ungdomskoler, til og med på flere barneskoler, er det stort press når det kommer til bekledning. For å oppnå status, må klærne være fra spesielle merker og koste en bestemt sum. Hvordan har flere barne- og ungdomskulturer blitt slik? Hva prøver vi å oppnå med disse merkeklærne? Og er det ansvarlig og rettferdig ovenfor de fattige i andre land som ikke engang har sko?

På de ulike skolene er det ulike normer for hva som er kult og hva som ikke er det, i alle fall virker det slik. Ungdomsperioden er en tid hvor det kan være vanskelig å finne seg selv og vite hvem man egentlig er, og jeg tror at mange dekker over denne personlige usikkerheten med dyre klær som skaper beundring blant medelever og dermed gir status. Mediene spiller en stor rolle i hverdagen vår, og jeg tror nok dessverre de vi sammenlikner oss selv mest med er modellene og sports-heltene vi så gjerne vil være som. Disse idolene har høy status og godt omdømme, og ikke minst ser de bra ut i sine moteriktige designerklær. Kanskje mange bruker merkeklær for å klatre på rangstigen fordi status forbindes med suksessfulle og velstående mennesker som har oppnådd mye i livet?

Jeg er selv en ungdom, og vet hvor vanskelig det til tider kan være. Noen ganger kan det virke som om imaget er alt, og dette kan bli svært kontrollerende og skape høye forventninger til en selv.  Til tross for at jeg synes merkepress er unødvendig og usunt for både lommebok og psykisk helse, så forstår jeg hvorfor det er slik. I hvert fall prøver jeg å forstå; om jeg liker det eller ikke, er det slik skolesamfunnet er, og jeg kommer ikke unna. Det jeg derimot ikke har forståelse for i det hele tatt, er hvorfor barn i barnehagen skal oppleve klespress. Jeg leste nylig om hvordan butikkene solgte barneluer  til 1400 kr. Da de gikk tom, skrek foreldrene etter flere. Her virker det ikke lenger som om det er barna som ønsker å vise seg frem, men derimot er det foreldrene som ønsker å vise frem barna. Dette får meg til å sitte igjen som et stort spørsmålstegn. Hvorfor i alle dager kle på en to-åring med en lue til nesten ett og et halvt tusen kroner? Hva kan hensikten med dette være? Det virker  som om foreldrene bruker barna som utstillingsmodeller for seg selv og egen økonomi. Kanskje foreldrene som kler barna i jakker til 5000 kroner ønsker at de selv skal fremstå som velstående på grunn av smårollingenes utstyr? Hva bli det neste, merke-bleier? Jeg syntes heller dette utstråler  umodenhet og egoisme.




 At ungdom er usikker på seg selv og skjuler seg bak en rustning av tusenlapper, er som sagt unødvendig men samtidig litt forståelig. Men at voksne mennesker, de som skal være de unges forbilder, sløser bort tusenvis av kroner på klær som ikke er det grann bedre enn Lindex eller Cubus, det syntes jeg er tarvelig. Hvordan kan de ha god samvittighet etter slike innkjøp? De små babyene ser jo ingen forskjell. Burberry eller Kappahl, bukse er bukse. Derimot kunne de ekstra sedlene gjort en stor forskjell for fattige og foreldreløse barn i andre land. Jeg sier ikke at slik ungdommen sløser med penger er greit, for handlinger i denne kategorien kan egentlig ikke unnskyldes. Alle, både små og store, unge og gamle, bør tenke over hva de egentlig investerer i livet. Når du utfører en handling, bør du gjøre det fordi hensikten er god og meningsfull, ikke fordi alle andre gjør det. Vær din egen person og lev ditt eget liv, og tør å være annerledes.

- SailAway

 

Kilder:

http://weheartit.com/entry/group/27754412

http://likesuccess.com/398997

 


 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

SailAway

SailAway

16, Oslo

Jeg er en 16 år gammel (ung?) jente fra Oslo, ganske lik 16-åringer flest. På denne bloggen kommer det til å bli innlegg om litt av hvert, alt som faller meg inn. Håper du syntes noe er verdt å lese!

Kategorier

Arkiv

hits